Fakta & historie

Penger, medisin og gudenes mat

Sjokolade har vært en del av menneskenes liv i over 3 000 år. Bli kjent med historien, det medisinske arvegodset – og morsomme fakta du kan briljere med.

Tidslinje: Sjokoladens reise gjennom 4 000 år

1900 f.Kr.

Olmekerne brygger den første kakaoen

Olmekfolket i dagens Mexico var trolig de første som brygget en drikk av kakaobønner – sannsynligvis bitter, krydret og uten sukker.

250–900 e.Kr.

Mayaene gjør kakao til kult og hverdag

Hos mayaene var kakao både hverdagsdrikk og en hellig drikk brukt i seremonier, bryllup og begravelser. De kalte den «kakaw» – ordet vi bruker i dag.

1300-tallet

Aztekerne bruker kakaobønner som penger

Hos aztekerne var kakaobønner så verdifulle at de fungerte som betalingsmiddel. Én kalkun kostet ca. 100 bønner, en avokado 3, og en tomat 1 bønne.

1528

Kakao kommer til Europa

Erobreren Hernán Cortés bringer kakao tilbake til Spania. Drikken blir raskt et statussymbol ved hoffene – nå tilsatt sukker, kanel og vanilje.

1828

Kakaopressen revolusjonerer sjokolade

Nederlenderen Coenraad van Houten oppfinner kakaopressen, som skiller kakaopulver fra kakaosmør. Det baner vei for fast sjokolade.

1847

Den første spise-sjokoladen

Britiske Fry & Sons lager den første sjokoladeplaten man kunne spise – et helt nytt produkt i verden.

I dag

Forskningen tar igjen tradisjonen

Moderne studier bekrefter mye av det urfolkene visste: kakaoflavanoler påvirker hjerte, hjerne og humør på målbare måter.

Da kakaobønner var penger

Hos aztekerne var kakaobønner så ettertraktede at de fungerte som vekslemynt. Folk kunne bokstavelig talt bære lommene fulle av sjokolade – og forfalskere skal ha tømt bønnene for innhold og fylt dem med leire for å lure handelsmenn.

1 bønne

1 tomat

3 bønner

1 avokado

ca. 100 bønner

1 kalkun

Urfolkenes medisin – som forskningen tar igjen

Mayaene og aztekerne brukte kakao både som mat, drikk og medisin. Mange av bruksområdene de oppdaget gjennom erfaring har moderne forskning senere forklart biokjemisk.

Hjertestyrkende drikk

Mayaene og aztekerne brukte kakao mot trøtthet og som styrkemiddel før lange marsjer. I dag vet vi at flavanoler bedrer blodgjennomstrømningen.

Mot feber og betennelse

Tradisjonell medisin brukte kakaopasta blandet med urter mot feber, hudplager og betennelser. Forskning viser at polyfenolene faktisk har antiinflammatoriske egenskaper.

Smertestillende

Aztekiske helbredere brukte kakao mot menstruasjonssmerter og etter fødsel. Magnesium og endorfinløftet bak denne tradisjonen er nå dokumentert.

Mot hoste og forkjølelse

Varm kakao ble brukt mot hoste – noe vi i dag forstår: theobromin i kakao demper hosterefleksen mer effektivt enn kodein.

Energi og fokus

Krigere drakk kakao før kamp for skarphet og utholdenhet. Den milde kombinasjonen av theobromin og koffein gir et jevnt løft uten nervøsitet.

Hellig stemningsløfter

I religiøse seremonier ble kakao brukt for å åpne sansene og løfte stemningen – sannsynligvis takket være phenyletylamin og serotoninstigning.

Hva er det egentlig i mørk sjokolade?

Flavanoler

Plantestoffene som gir bedre blodårefunksjon og er knyttet til lavere blodtrykk. EFSA har godkjent en helsepåstand for 200 mg per dag.

Theobromin

En mild og langvarig stimulant – snillere enn koffein – som demper hoste og gir jevn energi.

Magnesium

Mørk sjokolade er en av de rikeste naturlige magnesiumkildene. Viktig for muskler, nerver og søvn.

Jern

100 g mørk sjokolade dekker en stor del av jernbehovet – spesielt nyttig for kvinner i fertil alder.

Polyfenoler

Bredere gruppe antioksidanter som beskytter cellene mot oksidativt stress og demper lavgradig betennelse.

Phenyletylamin (PEA)

Naturlig forbindelse som påvirker hjernens belønningssystem – ofte kalt «kjærlighetsstoffet».

Det de færreste vet: alkalisering ødelegger næringen

Mesteparten av sjokoladen i butikkhyllene er alkalisert – også kalt «dutched» eller behandlet etter den nederlandske metoden fra 1828. Kakaoen vaskes i kaliumkarbonat (E501) for å gjøre den mørkere, mildere og mer løselig. Problemet? Det meste av det helsebringende forsvinner.

−60 %

tap av flavanoler ved lett alkalisering

−90 %

tap ved kraftig alkalisering (mørk «dutched» kakao)

−98 %

tap av epikatekin – den viktigste flavanolen for blodårene

Hvorfor gjør produsentene det?

  • Mildere smak: alkalisering fjerner den naturlige bitterheten – som er nettopp der de aktive plantestoffene sitter.
  • Mørkere farge: gir den dype, «sjokoladebrune» fargen folk forbinder med kvalitet – men fargen er kjemisk, ikke naturlig.
  • Bedre løselighet: praktisk for industri, kakaopulver og massemarked.
  • Skjuler dårlige bønner: dårlig eller dårlig fermentert kakao smaker likt etter alkalisering.

Dette er hovedgrunnen til at en «70 % mørk sjokolade» fra ett merke kan ha 10 ganger mer flavanoler enn en annen med samme kakao-prosent. Prosentangivelsen sier ingenting om hva som faktisk er igjen av næringen.

Slik sjekker du selv: Se etter «behandlet med alkali», «processed with alkali», «dutched cocoa» eller E501 / kaliumkarbonat i ingredienslisten. Står det det – er mesteparten av flavanolene borte.

Alkalisert vs. ikke-alkalisert sjokolade

Alkalisert (vanlig)

  • • Opptil 90 % færre flavanoler
  • • Mildere, men «flatere» smak
  • • Kunstig mørk farge
  • • Skjuler kvaliteten på bønnene
  • • Inneholder ofte E501 / kaliumkarbonat
  • • Liten dokumentert helseeffekt

Ikke-alkalisert (Fons)

  • • Beholder alle naturlige flavanoler
  • • Full, kompleks kakaosmak
  • • Naturlig rødbrun farge
  • • Krever god kakao – ingen plass å gjemme seg
  • • Kun kakao og rårørsukker
  • • Den formen forskningen er gjort på

Fons – Helt essensielt

Bare to ingredienser. Slik mørk sjokolade skal være.

Fons mørk sjokolade er 80 % kakao – og inneholder kun kakao og rårørsukker. Ingen tilsatt fett, melkepulver, emulgatorer eller aromaer. Det betyr maksimalt med flavanoler, theobromin og naturlig smak.

Kakaoen er valgt for både smak og kvalitet – fordi det essensielle skal være det beste.

10 sjokoladefakta du kanskje ikke visste

  1. 1Det går ca. 400 kakaobønner til én bar mørk sjokolade.
  2. 2Kakaotreet (Theobroma cacao) betyr bokstavelig talt «gudenes mat».
  3. 3Sveitsere spiser i snitt over 8 kg sjokolade per person per år – verdens høyeste.
  4. 4Kakao inneholder over 600 ulike aromakomponenter – mer enn rødvin.
  5. 5Sjokolade smelter ved 34 °C – litt under kroppstemperatur. Derfor smelter den i munnen.
  6. 6Hvit sjokolade er teknisk sett ikke sjokolade – den inneholder ikke kakaomasse, bare kakaosmør.
  7. 7Mayaene brukte kakaobønner som «vekslepenger» helt opp til 1700-tallet.
  8. 8Theobromin er giftig for hunder fordi de bryter det ned mye saktere enn mennesker.
  9. 9I 2010 ble kakaotreets DNA kartlagt – det har ca. 35 000 gener (mennesket har ~20 000).
  10. 10Den dyreste sjokoladen i verden, To'ak, kan koste over 4 000 kr per 50 g.

Klar for å se hva sjokoladen kan gjøre for deg?

Ta en av våre helsetester og få et personlig bilde av hvor du står – eller bruk symptomsjekken for å finne forskning som er relevant for deg.